Selv har eg brukt noen sider i denne boka på å uttrykke min entusiasme over å kunne sprade barbeint i nyklippet gress i sola, ilag med dei eg liker best i hele verden. Eg har notert flittig hvilken musikk eg liker for tiden, hvilke bøker eg har oppheng i, skildringer over hvor glad eg er i naturen her, og en mengde dikt som eg fikk i knollen bare av å være i min Bestemors barndomshjem. Det er nesten like flaut som å lese en gammel dagbok, bare mye koseligere.
I år er det 8 år siden sist eg var der, men eg husker fortsatt lukta av nystekte vafler og fuktig gress, smaken av brødet bare Bestemor kunne bake og det rene vannet som bare fantes på hytta, lyden av elva,vinden, Bestemors strikkepinner og sauebjeller om kvelden, og synet av havet i en retning og fjellet i den andre.
Slike perler er sjelden vare og det er lett å glemme at dei finnes, særlig når tilbudene er mange. Syden eller Storbyferie er det vi blir fristet med, med dekket bord og eventyrpakke. Men for å være helt ærlig, eg ville gitt ei nyre og venstrefoten min for å kunne tilbringe en langhelg på den lille røde hytta på vestlandet, sammen med Bestemor, kryssord, strikketøy og en kopp kaffe.
Mye har skjedd siden eg sist skreiv noe i hytteboka. Eg hører ikkje så mye på Nightwish lenger, og eg har ikkje lest Ringenes Herre på noen år. Eg har blitt tante til 5 + en hund, mor til 2 og gift. Eg har endelig blitt gammel nok til å tørre å gå på fjelltur påtross av huggorm. Men største endringen er at Bestemor desverre ikkje lever lenger. ( selv om eg har ett håp om at ho er ett spøkelse som sitter i stolen på hytta og løser kryssord)
På tross av at våre liv har endret seg, så har den lille røde hytta stått i vær og vind, sesong etter sesong, og hytteboka har ventet på at den atter en gang skal fylles med glade bokstaver, små tegninger og nye minner.
