Talking Bodies

Eg har vert "sørpå" en tur med de søte små, og det eg såg der har satt sine spor. Eg var ganske så svett og stressa da vi kom tuslende mot bassengkanten og  eg skulle gjøre min første entre i badedrakt i offentlig rom siden 2001.

Etter å ha tilbrakt 14 år med direkte hat ovenfor egen kropp ,og har tilbrakt alt for mye tid med nesa bak glossy magasiner og pc-skjermer mens eg har studert nøye hver en kropp som øynene mine har kommet over, skammet eg meg. Kvalmen som steg i meg var helt jævlig. Leggene mine er flekkete med psoreasis, flaggermusvingene på overarmene er gigantiske, alt mellom knær og hals skvulper og henger og er uproposjonert. Med andre ord, eg er så langt unna sommer-kroppen som man kan bli. 

Mens ungene såvid rakk å hive av seg sandalene før de kastet seg i vannet, sto eg lenge ved siden av en solseng og funderte på om den i hele tatt ville overleve en "dundre over hundre". Den lange sorte sommerkjolen dekka det meste, men ikkje rødmen min da eg prøvde så diskre og nonchalant så mulig å lirke den av uten å kaste opp. 

Og det var da eg såg det. Blikket mitt hadde vandret under solbrillene og fått øye på noe rart. Det var ei dame i rosa bikini på solsengen ved siden av. Hun var slank med nydelige skuldre, og nedenfor ryggen spratt det opp ei rumpe formet som en delikat fersken. Den rosa bikinitrusen hadde sklidd litt til siden på vestre skinke og da såg eg hemmligheten som Instagram neppe hadde fått vite om. En stor svart tust med rævskjegg! 

Eg trakk til meg øynene så fort eg kunne. Rævskjegg? Kan ei sånn babe ha rævskjegg? Eg lot blikket gli langs de andre solsengene, og la merke til valker, strekkmerker, hengepupper, falmede tattoveringer og ubarberte legger. Eg ble vitne til en uretusjert verden, og det var overveldende. Er det sånn folk faktisk ser ut før 33 lag med filter, sminke og timer med touch-up før det legges ut på nett? 

Resten av uka tilbrakte eg i gjennomsnitt 5 timer i bassenget hver dag. Både eg og ungene kosa oss max. Selv om eg ikkje følte meg vel i badedrakt, så lærte eg å senke skuldrene litt og tenke at selv om kroppen min er mere Picasso enn Van Gogh, så det spiller fuck rolle, den funker til sitt bruk. Det kommer i vertfall ikkje til å ta 14 år før neste gang eg hiver meg ut i ett basseng.

https://www.youtube.com/watch?v=04F4xlWSFh0  en godlåt på tampen av sommern: Drowning Pool-Bodies