En mors bekjennelser

Eg burde vel ha lagt meg for lengesiden, men da eg sto med tannkosten i hånden litt på midnatt, kom eg på at eg ikkje hadde pakket svømmetøyet til lilletupp. Det er 2,5 timer siden. For svømmetøyet låg sammenknøvla i bunnen av skittentøyskurven...Nå er den på siste 45minuttene i tørketrommelen...

Som forelder skal man ha styring på ting, som foreks svømmetøy, hvilke Pokemon som befinner seg i nærområdet, hvilke bestevenner de liker best denne uken, sangtekstene dem synger på skolen eller kem som har finest hår i My Little Pony (det er Prinsesse Luna forresten). Eg føler at eg henger med på det meste egentlig.

Selvfølgelig skal man ha kontrollen på de små tingene som opptar oss i hverdagen, noe så lite som ett plagg man kun bruker i fuktige omgivelser er viktig å få med seg. For det er jo det foreldre er til for, å få med seg ka som skjer rundt barna sine. Vi skal vite at de har to ca like sokker på,at de ler mer enn de gråter, at de har noen å leke med på skolen og selvfølgelig at de har med seg tingene dei trenger dagen etterpå. Og slike småting skal vi faktisk ha styring på til barna er 50+.

For det som slo meg da den glemte morgendagens svømmetime plutselig dukket opp utifra intet, er at mamma fortsatt minner meg på å stille klokka frem til sommertid, Og ho poengterer om det er sokkepar som er ulike eller mangler en venn når vi er på besøk. Mamma kommer ofte med gode råd selv om eg tror at eg ikkje trenger det (eg trenger som oftest det....) og passer på at eg har med meg paraply om eg skal ut i regnet. Når blir man voksen nok til at mor slipper taket og anntar at du har nogelunde kontroll selv? Og når blir man mor nok til å satse på at man kan slå av autopiloten og la barna fly selv?

Joda, eg vimser jo litt, og har jo skapene fulle av ymse beglemskheter og ting som burde vert glemt for lenge siden, men i natt sitter eg her og tenker dypt over situasjonen mens en badedrakt tørker. En dag vil ikkje håret til Prinsesse Luna bety så mye som sveisen til en eller anna kjendis-smukkas/smukkine (Eg likte håret til James Hetfield..sukk....). En dag vil krangelen mellom vennene vere vanskeligere å ordne opp i. En dag vil eg sikkert glemme noe viktigere enn en badedrakt (som å stille klokka tilbake til vintertid...), og en dag vil sikkert ungene be meg om slutte å blande meg.

Men det vil ALDRI komme en dag der eg slutter å være mor