Vel, det har seg sånn for min del, at eg og min "hel" storebror har hatt mest likens. I bryllupet mitt blåste han den såkalte "søskendansen" til å prøve å forklare de andre oppgitte gjestene at Skrillex-Frist of the year var veldig oss "fordiat.." uten at noen av dem var enige i det hele tatt. I dems øyne var det bare støy og bråk og atter en "Silje ting", men han gikk i bresjen og forsvarte det hele, slik storebrorer gjør.
Da eg kjøpte mitt første album selv i min barndom, så var det Aqua-Aquarium, fordi eg ikkje visste bedre. Da min storebror senere kom hjem med Metallica-The black Album, og Rage Against the Machine, så skjønte eg at eg hadde tatt helt feil musikkmessig. Og sammen vokste vi via musikken. Eg påvirka han til å like Rammstein og Dimmu Borgir,han gav meg Smashing Pumkins,Blumchen og Faithless. Det var lite eg syntes var bedre enn å sitte på hans rom og høre på musikk, foruten å sitte på hans rom og se han spille Doom, Quake, Dune eller Age of Emipres, (selv om det ble noen traumer via Phantasmagoria og andre skumle spill). Han var den broren de fleste av mine venninner hadde en crush på(og noen av mine nye har ett godt øye til) , men har vert for opptatt med å være bror min til å legge merke til det.
Søsteren derimot, ho klipte sund Barbie dukkene mine, og hang de i trappa fra halsen, eller gav meg en real blåveis fordi eg ikkje hadde memorisert alle hunderasene ho hadde pekt ut. Derimot var hun knall på å lese "Onkel Remus" da eg ikkje fikk sove, og ho bygde mang en hytte med meg. Tålmodigheten hennes var ikkje nødvendigvis hennes største styrke, men uansett var hun med på å danse Riverdance eller synge med på "The Ballad of Bilbo Baggins", rett og slett fordi det var min greie. Selv om mange av mine kompiser har sikla etter ho, har ho vert for opptatt til å være min søster enn å legge merke til de lange blikkene.
Mens bruttern viste meg gromfilmer som Star Wars, Snatch,The Rock og X-Men, så var søstern mer ivrig på at eg skulle like alt med Bruce Willis eller schæferhunder. At eg likte Star Trek og Babylon 5, turte eg nesten ikkje si høyt en gang. Musikksmak hadde søstern i vertfall ikkje, da det gikk i atter en Bruce, eller Doctor Bombay. Men uansett, så satt ho der i lag med meg og Picard og Worf, eller Pasific Blue og en vannmelon, og kunne til nøds høre en sang av Ozzy, fordi det var min greie.
Ved de senere årene har det skjedd noe skummelt. Medan Bruttern har blitt familiefar deluxe og ute av stand til å holde tritt med meg verken musikkmessig eller filmatisk, så har Syrran plutselig begynt å høre litt på meg. Hunger Games, Ringenes Herre og min type musikk er plutselig helt i orden, da ho tidligere ga meg strengeblikket da eg åpna glippa i hele tatt. Det er rart, men litt godt og.
At dere overlevde å ta meg med på countryfestival og spilte heavy joik hele turen fordi eg HATE hestejazz, sier litt om tålmodigheten dere har hatt ovenfor meg. Eg er meget glad for det kompromisset. At dere dro på med "Hei Reidar" når dere dumpet meg i Mosjøen uten ar eg kjente en sjel og sto fyllesyk med en halvtygd vaffel i kjæften , er helt fantastisk. Ikkje minst det at eg fikk en ny bror da eg kom heim igjen fra Mosjøen etter en laaaang biltur med "Hei Reidar" atter en gang. Og at dere alle 3 venta tålmodig da eg sto fast i lyskrysset,10 minutter for sent til eget bryllup, men sneipen i kjæften, kjolen på skjeiva og Beastie Boys-Sabotage på øret og deretter fulgte meg til alters med ungene på slep på vår store dag, er eg evig takknemlig for.
Eg sier det alt for sjeldent, men Kenneth, Arild og Tonje, eg er super glade i dere. Takk for at dere er mine storesøsken.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar