OBS2: Innlegget er ikkje ment for å forhellige spiseforstyrrelser, ei heller å rakke ned på dem som har det. Eg står fast med regelen om at må du si noe i kommentarfeltet, så si noe fint.
I dag har vert en ganske rar dag for meg.
Det begynte med øyeblikket ei venninne forteller meg om et diett-tips som går på at man skal spise max 300 kalorier om dagen, fordelt over 3 "måltider". Eg sa det rett ut til ho at ho burde vite selv at det er idiotisk (og det visste hun om) og vil bare gjør til at man tuller med forbrenningen og gjør ting verre, mens bakerst i hode mitt er det en liten luring som sier "Fy flate, det er jo egentlig helt genialt!!Korfor har eg ikkje tenkt på det før?".
Det andre øyeblikket var da min 6 år gamle datter kom hjem fra barnehagen med beskjeden: " ¤#%& sa at eg var stygg og feit..." Hulken i meg blussa opp men eg prøvde å holde kontrollen. "Hvem faens slags liten møkkaunge er det som sier slikt til MIN datter?!?!" var det som raste gjennom haue mitt, mens eg sa (med mamma-stemme såklart!) sånn ca til Kiddo at gutten det gjaldt var en tulling, at eg kjem til å si i fra til en voksen i morra tidlig for sånt får ingen lov til å si til deg, og at du er nydelig akkurat som du er ..
Og nå sitter eg her og lure på kordan eg skal lose jentene mine gjennom de neste 50 åra, uten at dei detter inn i de samme tankemønstrene og mindreverdighets-kompleksene eg har hatt.
Over alt får man slengt etter seg hvordan man skal se ut og hvordan man oppnår målene sine, enten det er piller, suppe-kurer, "3 sigaretter og 3 glass vann før hvert måltid" planen eller operasjoner. Dette er i full offentlighet. Ingen stenger av Dagbladet fordi dei kom med enda en 5:2 manual eller har annonse for "Slankofort!" rett over tegneseriene. Men det er noen nettsider som jages med kjepp, og det er de sidene som åpenlyst flagger at de går hånd i hånd med sine venner, Ana og Mia.
Eg har ofte sitti på nattestid og gravd meg ned i såkalte Pro-Ana og Pro-Mia sider, hvor folk med ett ganske betent forhold til mat kan sitte i lag og se på bilder av sykelig tynne mennesker og utveksle tips og triks til hvordan man selv kan gå ned i vekt. Gjeve slagord som "Nothing tastes as good as skinny feels" og "keep calm and beat hunger" er klassiske eksempler på hvordan kampen mot sulten skal overvinnes. Man må bare ønske det hardt nok,så skal du få se at du blir tynn.
.jpeg)
Eg er visst ikkje mottagelig nok for sulten-propaganda, for eg er fortsatt tresifret på vekta, men eg forstår at det er mange andre som bader i slik informasjon og blir regelrett syke av det. Men hvorfor skal vi stenge av deres forum, fjerne hashtags og slette bildene de har lagt ut, og regelrett skubbe dem lenger bort fra samfunnet og lenger ned i skammen? Burde vi ikkje heller tilby dem hjelp? Hat meldinger legges jo ut på nett hele tiden uten at de blir sletta, men kan man da ikkje heller tillate ett "fristed" hvor man ikkje trakker ned på "brukerene", men heller støtter dem med å tillate dem en plass på nettet hvor de kan møte andre som sliter,og gi dem muligheten til å finne ut av livene sine selv?
Spiseforstyrrelser er ikkje bare fysisk, det er i ganske stor grad psykisk. Guttene og jentene som lider av det, vil egentlig bare føle seg vakker dei også, bare at i stedet for sminke og operasjoner,så går det på bekostning av ett basisbehov. Så hvem skal man kjæfte på, de som går ekstrem eller de som trigger deg hele forbanna dagen uansett hvor du snur deg?
Eg håper i vertfall på ett samfunn hvor mine små skal kunne vokse opp og være glad i seg selv, uten å kjenne på hat og stygge bemerkninger på utseende, og at dei veit at dei kan snakke med meg om alt,og at eg vil være der for dem, uansett utfall.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar