Voksen-poksen

Er det EN ting eg angre på, så er det at eg kasta bort halve oppveksten min på å glede meg til å bli "voksen". Hadde eg visst om hvor fordømrade vanskelig det sku bli, så hadde eg heller satt pris på å kunne hoppe i sølepytter, dagdrømme en hel ettermiddag, nyte å kunne legge meg om kvelden uten store bekymringer og bare følge impulsene uten å være dødsredd for konsekvensene.




Ok da, så er ikkje akkuratt tenårene så inderlig mye å skryte av. Man har nok av krav når man er ungdom, i tillegg til at man skal finne seg selv. Lekser, fritidsaktiviteter, usikkerhet, hormoner, 15 forelskelser samtidig og hver dag oppstår en ny livskrise. Men (i de fleste tilfeller) så har man en trygg ramme rundt det hele. Man har (i de fleste tilfeller) muligheten til å spørre en voksen, man har foreldre som setter grenser, venner som har de samme utfordringene. Og (i de fleste tilfeller) så bor man under ett tak hvor strømregningen ikkje er ditt problem, kjøleskapet fylles på magisk vis når mor eller far kommer hjem ,bensinpenger og årsavgift er ett fremmedord.

Voksenlivet er oppskrytt! Man blir ikkje lykkelig av at stua di ser ut som en Ikea-katalog eller at begge sokkene er like. Det å kunne stå i kø på polet uten å bli spurt om legg, spise taco til middag to dager på rad uten at muttern klager på mangel av fisk og grønnsaker, eller å kunne være ute så lenge man vil er faktisk ikkje så stas som man hadde forestillet seg. Likevel har man blåst bort mange timer av ungdomstiden på å glede seg til å "gjøre som man vil" og "ha friheten til å bestemme over seg selv".

I bytte mot en neve frihet fikk man en bøtte med andre bekymringer. Har eg tjent nok til å fylle kjøleskapet denne måneden også, etter at strøm og husleige er betalt? Har eg lagt av nok i pensjonssparing til å kunne bli 111 år? Kommer ungene til å huske å se seg om 3 ganger før dem krysser gata? Har eg huska å forsikre Hardanger-bestikket i tilfelle innbrudd?

Og i tillegg til bekymringene ramla det ett fjell med ansvar i hodet på deg. Klesvask, oppvask, husvask, bilvask! Penger inn, penger ut, penger spart, penger tapt! Mine barn, dine barn, våres barn, naboens barn,og barnebarn! Mitt arbeid, min partners arbeid, samarbeid,skolearbeid! Pass inn, pass opp, pass på! Blah blah blaaaaaaaarrrrrrrrrg(sett inn kjedelig-sjokk her)! Du skjønner greia..

Det sureste med å være voksen, er at alt som før var lek og morro, er nå ett slit. Skal man ta seg en kveld på byen foreeksempel, så må det først planlegges i god tid (særlig om man må ha barnepass) fordi folk er så innmari travel, man må hele tiden tenke konsekvenser (tenk om sjefen min ser meg i denne utringningen, hva om vi ikkje får taxi hjem når eg går i høye hæler, hvordan skal eg unngå å bli så full at eg gjør noe dumt (men alikevel drikke like mye som de andre),osv. Det blir en helgajobb å gå ut i stedet for en koselig sammenkomst

Forventningene om å kunne holde en "fornuftig" samtale blir også forhøyet etter den skumle femogtyve. Kaffeslaberas går med på å diskutere renter på boliglån, krigen i Huttiheitastad, klimaendringer og skoene til ei eller anna kjendissnelle. Dem du jobber i lag med bryr seg fint lite om hvem som er kulest av Magneto og Xavier. Og det er ganske upopulert å ikkje følger med på powerpoint presentasjoner fordi du har en halv "Beavis and Butthead" episode som ruller over hjernebarken. Alt som er spontant og lite gjennomtenkt er fyfy.

Vi har alle godt av å slippe oss litt løs en gang i blandt, ta oss en pause fra maset og være mer leken, så med dette vil eg ta tilbake litt av de årene eg kasta bort på å ønske meg voksenlivet. Eg vil beholde retten til hoppe i søledammer, synge falskt i dusjen, glemme tiden når eg spiller playstation, gå med ulike sokker og dagdrømme.! Eg kan godt være voksen når eg må, Voksen-Silje kan være superhelten som kommer til unnsetning ved behov, men ikkje døm meg for at eg beholder litt av barnet i meg.


“As a child I assumed that when I reached adulthood, I would have grown-up thoughts.”
― David Sedaris, Let's Explore Diabetes with Owls

Folkehøyskoles magi

"Vi e forskjellig, vi e lik, og vet at hver gang vi møtes, har vi det bra. Vi e venna førr livet, sånne e gode å ha" - Halvdan Sivertsen

Tenk deg følgende : du er mellom 16 og 50,litt skolelei, litt eventyrlysten.  Kanskje du vil bort fra ditt gamle miljø i en periode. Kanskje du ikkje har en god vennegjeng. Kanskje du ønsker å ha ett år hjemmefra for å vise mor og far at du er selvstendig. Kanskje du har ett brennende ønske om ett friår til å bruke på noe du virkelig liker.

 Folkehøyskole kan gi deg dei erfaringene du trenger. Du kan få ett år til selvutvikling, selvstendighetstrening, nye venner, miljøbytte, læringsglede OG du kan dyrke din lidenskap! Kor kult er ikkje det fra en skal fra 1 til 10?

 Det er faktisk en 11! Uten tvil!

Sommeren 2005 gikk som følgende: eg var engstelig og spent. Eg hadde takka  ja til ett år på folkehøyskole, på tvers av landet, uten å kjenne noen på miiiiiiiiiiiiiils avstand. Eg pakka sakene  mine samme ettermiddag som eg skulle reise, fikk min bror til å kjøre meg hele natten lang og sammen med han og min søster tok vi oss en kveld på byn for å se hvor i alledager eg skulle oppholde meg de neste 9 månedene.

Litt hangover, sosialangst på høygir og stressa til tusen, ble eg dumpet i en skolegård og kjørt i fra. Eg babla som en idiot i tapre forsøk  for å bli kjent med noen, eg huska ikkje navnet på ei sjel eg hadde hilsa på og hadde ikkje snøring på hvem eg faktisk skulle gå i klasse med. At noen i hele tatt snakka til meg resten av skoleåret var nesten ett under. Lite visste eg at eg hadde hilset på de menneskene som skulle ta del i det beste året i mitt liv.

Eg kommer til å måtte bruke opp tastaturet for å fortelle hele historien, så eg skal ikkje prøve en gang, men kan ta en liten oppsummering. Eg fikk meg venna for livet, fikk spille i ett "rølpeband", var på turne, bestillte nødpass på egenhånd, lærte viktigheten tålmodighet, drakk mye kaffe, lo så eg grein, fikk lov til å blåse flammer, var med på gøyale fester, fekta med sverd i måneskinn, men beste av alt: eg lærte at eg kan, at folk liker meg som eg er og livet  har mye å by på. 

Faget du fordyper deg i er kanskje ikkje det du ender opp å jobbe med (selv om eg lærte at eg fremdels vil jobbe med det når eg blir stor!), alle du møter vil ikkje nødvendigvis være bestevennene dine om 10 år (selv om noen av mine er det!), det vil være dager hvor du møter motgang og kanskje tenker på å reise hjem (tusen tusen takk til min fantastiske lærer som snakka meg fra det!).

At det er verdt å investere 9 måneder på fantastiske opplevelser, plenty med selvutvikling, flotte folk og mye lærdom , burde det ikkje være noen tvil om!

Eg veit i vertfall at en stor del av mitt hjerte ligger igjen på en bakketopp i Mosjøen, og at det er mangemange mennesker som eg møtte der som eg er kjempeglad i 9 år senere. Den nervøse jenta som sto der og skalv en varm augustdag, har ivertfall ikkje angret på sitt år på Folkehøyskole.

Blurred Lines??

OBS ufint språk og sinna meninger på gang..

Nå for tiden renner det over i media med gammelt nytt. Voldtekter bland russ, tvilsomme sanger og hasjtaggen #jegharopplevd er kverna som går om og om og om igjen. Det eg sitter og lure på er hvor i svarte normal folkeskikk ble av?

Voldtekt er noe som har foregått siden tidenes morgen. Vi er ett land tuftet på å rane med seg pene kvinnfolk fra landene utenfor vårres kyst og tvinge dem til å produsere pene barn. Men det begynner å bli noen år siden. Har ungdommen ikkje lært en dritt fra historietimene på skola?

Vi har blitt veldig flinke på unnskyldninger. "Jammen hun hadde så kort skjørt, selvfølgelig hadde hu lyst på litt pikk!" "Han hadde flagget på halv stang når han sov ut rusen, så det var jo bare å forsyne seg..." "Ett lite klaps på baken på trikken må han\ho vel tåle". Jaha ja, selv ble eg opplært til at det ikkje bare var å forsyne seg i godterihylla på Rema selv om sjokoladen så god ut og var tilgjengelig. Hvorfor fungere ikkje den regelen på mennesker? 

Tror folk virkelig at man kan ødelegge livet til folk bare "fordi at eg kåt og han\hun var tilgjengelig" og si at fylla har skylda? Synes folk virkelig at det er godt når man har tvunget seg på noen som gråter og trygler om at du lar han\henne gå? Er det deilig å ha sex når motparten ligger bevisstløs i stedet for å være med på "leken" ?

Skjerpings! Nei betyr nei, og om ikkje personen ikkje er bevisst nok til å si nei, så er det faen meg ett nei det og! Om du har en rape-fetish, så finn noen som liker det samme og gjør det på lovligvis. Om du ikkje har fått deg noe\noen på en stund, så vær litt kreativ på egenhånd. Om du er så trangsynt og  lite empatisk at du ikkje skjønner at du ødelegger mye for den du voldtar, så tenk litt på hvor lite passende det er å ha "Voldtektsmann\Voldtektskvinne" på cven. Om ikkje det hjelper, tenk på hvor lite nøgd du hadde blitt om det var dine barn\nevøer\nieser\søsken\foreldre\venner som hadde blitt voldtatt. 

Og er du så tett i nøtta at ikkje det heller får deg til å tenke deg  litt om, så til helvete med deg!